Caesar var i anmarsj, gikk Labienus over til sin hj
emprovins’ store sønn. Dette grepet kostet
Labienus hans innflytelse, velstand og families fre
mtid, men det skadet ikke hans ry som
homo militaris
. Hadde borgerkrigen endt på en annen måte, slik de
fleste av nobiliteten i
Roma antok at den ville, hadde Labienus vært sikret
en stor fremtid.
Forventningene til Pompeius Magnus var høye før kri
gens utbrudd, og ble betydelig forhøyet
da det ble kjent at Caesars store taktiker hadde sk
iftet side. Hva Labienus la til grunn for sitt
skifte av lojalitet har vært mye debattert, uten at
noe har blitt endelig bevist. Etter min
oppfatning var det lovnader om en god pro-konsulær
kommando som må ha vært det mest
fristende ved skiftet, i tillegg til uvennskap med
Caesar. Det uvennskapet som hadde oppstått
mellom Labienus og Caesar slo nå ut i full blomst.
Labienus var, kanskje sammen med Cato,
Caesars bitreste motstander. Labienus kjempet med n
ebb og klør mot Caesar helt til sin død