Erat inter Labienum atque hostem difficili transitu
flumen ripisque
praeruptis. Hoc neque ipse transire habebat in anim
o neque hostes
transituros existimabat. Augebatur auxiliorum cotid
ie spes.
Loquitur in concilio palam, quoniam Germani appropi
nquare
dicantur, sese suas exercitusque fortunas in dubium
non
devocaturum et postero die prima luce castra moturu
m. Celeriter
haec ad hostes deferuntur, ut ex magno Gallorum equ
itum numero
nonnullos Gallicis rebus favere natura cogebat. (BG
6.7)
Mellom Labienus og fienden rant det en elv, som var
vanskelig å
krysse med svært bratte bredder. Labienus ville ikk
e krysse denne,
og han antok at fienden heller ikke ville det. Dere
s håp om
forsterkninger økte daglig. Labienus erklærte derfo
r åpenlyst i et
krigsråd at siden det ble sagt at germanerne nærmet
seg, ville han
ikke sette sin egen eller hærens skjebne på spill.
Derfor ville han
forlate leiren ved morgengry neste dag. Denne nyhet
en spredte seg
raskt til fienden for utifra et så stort antall av
gallisk kavaleri
forsto han at naturen ville tvinge noen til å favor
isere den galliske
sak.