81
spill, og Caesars
simplex acies
-taktikk lykkes i å dele hæren hans, spredte panikk
en seg raskt i
Labienus’ rekker.
Interim M. Petreius et Cn. Piso cum equitibus Numid
is MDC
electis peditatuque eiusdem generis satis grandi ex
itinere recta
subsidio suis occurrunt. Atque hostes suis ex terro
re firmatis
rursusque renovatis animis legionarios conversis eq
uitibus
recipientes novissimos adoriri et impedire coeperun
t quominus se
in castra reciperent. (B.Afr. 18)
I mellomtiden kom Marcus Petreius og Gnaeus Piso me
d 1600
utvalgte numidiske kavalerister og en rikelig mengd
e infanteri av
den samme opprinnelsen, som straks etter ankomst ko
m sine til
hjelp. Og fiendene, mannet opp fra sin frykt og med
tilbakevendt
mot, vendte kavaleriet om og fornyet kampen mot de
bakerste
legionærene og begynte å hindre dem i å trekke seg
tilbake til
leiren.
De nye troppene til tross, Caesar klarte å komme se
g i sikkerhet i Ruspina. Forfatteren
forteller oss at slaget gikk frem og tilbake noen g
anger før Caesars menn klarte å drive
fienden forbi en høyde. De trakk seg derfra tilbake
til festningsverket.
267
Det er noe underlig over avslutningen av dette slag
et. Labienus var allerede numerisk
overlegen, men da Caesar gjennomskuet taktikken han
s og så dens svakhet, brøt det ut panikk
blant soldatene. Reservene, under ledelse av Petrei
us og Piso, ga nytt mot til Labienus’ menn
og kampen ble gjenopptatt. Deretter bølget kampen f
rem og tilbake, før Labienus’ menn
mistet konsentrasjonen. De sendte sine missiler uko
nsentrert (
languide
) og unøyaktig
(
neglegenter
). Caesar sendte plutselig ut noen av sine cohorter
og turmae (
subito immittit
cohortes turmasque suorum
),
som jagde fiendene ut av sletten og opp på en høyde
.
Forfatteren overdrev enten antallet soldater optima
tene hadde eller han undervurderte Caesars
antall. En slik overdrivelse vil gi to gode effekte
r på leseren. Den vil øke æren i Caesars
handlinger og den vil ydmyke Labienus. Det er overh
engende sannsynlig at Labienus var