Caesar nevnte Labienus bare når han gjorde noe som
fikk han til å framstå i et dårlig lys, men
det var alltid gjort med respekt. Tapet av Labienus
var tungt for Caesar, ikke bare mistet han
en god kollega, men også en mann han respekterte. C
aesars fremstilling av Labienus endret
karakter i hans to verk, både når det gjaldt person
en Labienus og hvilken rolle han utfylte i de
forskjellige narrativene. I beretningene om Gallia,
gjorde Labienus ingen feil, han var
bortimot den perfekte offiser og soldat. Caesar var
alltid vag om Labienus’ bedrifter her, men
han blir utelukkende beskrevet som suksessfull og i
positive vendinger. I Hirtius’ tillegg
introduseres den slue og harde mannen, som også Cic
ero beskrev i sine brev. Dette gir en god
indikasjon på den Labienus som Caesar gav oss i BC.
Labienus’ rolle endret seg fra å være en
forbilledlig nestkommanderende til en storkjeftet u
nderoffiser. Caesar trakk fram Labienus
hver gang han trengte en person som var grov i måle
t og storkjeftet.
Flere av de historiene Caesar gav oss om Labienus i
dette verket må taes med en klype salt.
Caesar var ikke selv tilstede ved samtalene ved Aps
uselven, eller ved Pompeius Magnus’
concilium
før slaget ved Pharsalus. Labienus’ tilstedeværels
e ved disse anledningen er
troverdig, men de ordene som blir lagt i hans munn
er derimot usikre. Dersom Labienus ytret