Den Ærverdige zen-mester Eihei Dogen, også kjent under Koso Jojo, et post-mortem fra Meiji Keiseren. Dogen Zenji ble født 26. januar 1200 i Kyoto. Hans far var adelsmann, og hans mor var datter av en minister. Faren døde da Dogen var tre år gammel, og mens hans mor lå for døden, bestemte han seg for å bli munk. Dogen var da åtte år gammel. Han ble tidlig ansett som et barnegeni. Som fireårig leste han klassiske kinesiske dikt, og i en alder av syv skrev han sine egne. Som trettenåring ble han ordinert av biskop Koin, abbed ved Hieizan klosteret (Tendai sekten). Selv etter å ha fordypet seg i samtlige tekster og kommentarer, var han undrende til doktrinen som hevdet at «Alle er totale og perfekte i sin egen Buddhanatur». «Behøver vi da strenge studier for å erkjenne dette?» undret han og konsulterte flere av de fremste skriftlærde uten hell. Til sist søkte han råd hos den eminente zenmester Eisai (1168-1215). Eisai hadde også studert ved det berømte Hieizanklosteret og i tillegg vært to ganger i Kina - første gang for å mestre Tendais doktrine, andre gang for å studere Zen.
Dogen måtte ha vært svært fornøyd med svarene han fikk hos zenmester Eisai, for det sies at han byttet kappe. Etter to år ved Hieizan ble Dogen en zenmunk. Eisai gikk bort året etter. Dogen studerte deretter i ni år under Myozen som var Eisais fremste disippel. Myozen var blant annet vel bevandret i Rinzai Zen. I 1223, i en alder av 24 forlot Dågen og Myåzen, sammen med sin mester Kinoshita Dosho og Kato Kagemasa Japan. I mars, to måneder senere ankom de Min-chou, i dag Ning-po. Under oppholdet ved havnen diskuterte Dogen zen med en kjøkkensjef fra det berømte Aikuozan klostret. Samtalene med kokken skulle få stor betydning for den unge Dogens videre fordypning i Zen og den Buddhistiske lære. Omsider gikk turen til Musai (Wu-chi) Zenji ved Tendozan, et kjent kloster med over tusen munker. Heller ikke der kunne noen tilfredsstilte Dogens spørsmål til doktrinen. Dogen og hans følge forlot klostret, og forgjeves vandret de omkring i søken etter andre lærde. Bestemte på å returnere til Japan fikk de tilfeldig vite at Wu-chi Zenji hadde gått bort og at Nyo-jo (Ju-chin), en høyt ansett zenmester, hadde overtatt embetet. I et siste forsøk besøkte de igjen Tendozan. Første mai 1225 skulle dette møtet mellom Nyo-jo og Dogen vise seg å bli av historisk betydning.
Zenmester Dogen praktiserte zazen ved Tendozan, og i Dokusan (enerom) med Nyo-jo Zenji fant han svaret på det han så lenge hadde søkt etter. Høsten 1221 forlot Dogen Tendoji og fikk med seg dokumenter som bevis på sin innsikt. Han fikk kopiere hellige skrifter, og instruks om å spre Dharma. Han ble rådet til ikke å bygge templer i store byer, og avstå fra selskap med monarker og ministere, men i stedet finne et sted dypt inne i fjellene der han kunne konsentrere seg om å gi munker opplæring i Dharma. Med et handelsskip seilte Dogen tilbake til Japan. Med seg hadde han urnen med Myozens aske. Myozen hadde blitt syk og døde under oppholdet ved Tendozan. Tilbake ved Kenninji tempel i Kyoto besøkte Dogen straks graven til sin første lærer Eisai Zenji, og ved hans side ble urnen til Dogens nylig avdøde mester Myozen nedsatt. Det var her, ved Kenninji, at Dogen Zenji skrev sine første vers Fukukan zazengi - Man Zazen Tilråder. I 1230 flyttet Dogen til Fukakusa, og det falleferdige klosteret Anyoin. I tre år praktiserte han zazen, skrev og underviste. Koshoji hadde vært under konstruksjon en stund, og når zazenhallen stod ferdig flyttet han dit. Koshoji skulle bli det første zenklosteret i Japan. Det var her at Ejo ble disippel av Dogen Zenji. Ejo skulle vise seg å bli en verdifull assistent i Dogens litterære arbeid og er i dag betraktet som den andre patriark av den Japanske Soto Zen Orden.
Etter 16 år i utkanten av Kyoto var tiden inne for Dogen å følge sin mesters oppfordring om å etablere seg dypt inne i fjellene. Han bestemte seg for et område nær en landsby i provinsen Echizen. Området var en gave fra en lokal adelsmann og trofast tilhenger ved navn Hatano Yoshishige. I 1244 stod klosteret ferdig oppført og fikk navnet Kichijozan Eiheiji. Det var her strenge rutiner og praksis for zenmunker og klosterlivet ble opprettet, og som den dag i dag holdes i hevd ved våre Soto Zen klostre. Daihonzan betyr «Det store hovedtempel». Eiheiji betyr «Den evige freds tempel» og ligger i dag ved den lille landsbyen Shibitani i Fukui kommune. Eiheiji består av totalt 11 bygninger, hvor en av disse Butsuden (Buddhahall) med sitt eiendommelige steingulv og dobbelt tak er en kopi av Tendoji, der Dogen Zenji studerte under sin mester Nyo-jo i Kina. Selv i dag blir Dogen Zenjis praksis nøye fulgt, spesielt ved Eiheiji. Munker fra hele Japan bruker flere år av sitt liv i Eiheiji, som til enhver tid huser ca. 150 munker. Dogen la grunnsteinen for den religiøse og spirituelle praksis. Denne føres videre i Japan ved 33 klostere, tre er for kvinner. I vesten finnes et tjuetalls templer, men kun få klostre. Soto Zen kan sees på som to boliger under samme tak. På den ene siden finnes en religiøs praksis som får sin form gjennom ulike seremonier, ritualer og sin særegne liturgi. På den andre siden praktiseres Zazen, eller sittende meditasjon. Zenmeditasjon er i seg selv doktrineløs, og er en spirituell øvelse praktisert av den historiske Shakyamuni Buddha. Den Ærverdige Dogen sa om zenbuddhismen;