Pappa er veldig opp og ned. Jeg var hos pappa sondag paa sen ettermiddag/kveld. Naar jeg kom satt Silje der. Hun har ikke vaert hos sin morfar paa flere uker pga forkjoelese og influensa baade paa ungene og seg selv – kan ikke gaa paa aldershjem med aapenbar smittefare selvsagt. Naar vi satt der var det ingen av oss som fikk noen form for kontakt med pappa. Silje mente at han ikke forstod hvem hun var, noe jeg kan bekrefte. Han kjente igjen meg, men var ikke interessert i aa hverken snakke med meg eller se min vei. Han var vaaken og opplagt, men ikke i aa bruke tid paa noen av oss. Han hadde oyekontakt og smaapratet med en annen dame som satt ved samme bord – og det saa klart ut som om hun hadde sin form for kontakt med far. Ogsaa hun aapenbart dement. Pappa var mest opptatt av aa kaste druer rundt omkring og helle saftglasset opp i druefatet osv. Altsaa ikke tilstede i vaar verden denne kvelden. Slike episoder blir det sannsynligvis bare flere av dessverre. Dette ser jo ogsaa mamma, saa du har helt rett i at verdien av aa vaere der flerfoldige timer hver dag, den er liten. Tror kanskje pappa har best av det motsatte – selv om mamma nok ogsaa er veldig opptatt av aa kontrollere at han for nok mat, nok stell , riktig stell osv. Hun stoler ikke paa betjeningen, men jeg kan love deg – det er helt uten grunn.
Det aa ta vare paa mamma er naa vel saa viktig, hun har det selvsagt vanskelig i det hun ser at pappa fader ut og ikke pa noen maate er sitt gamle jeg. Til din informasjon har jeg faatt henne inn i den sosiale treningsgruppen – « Vi over 60»Hun har naa vaert paa to samlinger- der de baade trener og drikker kaffe etc. Skal gjoere hva jeg kan for at hun skal fortsette med dette.
Vi sliter litt med Tuva om dagen. Hun er jo i puberteten og har faatt en del kviser som hun er sterkt fortvilet for. Det har vaert dager hvor hun ikke har gaatt paa skolen fordi hun foler seg for stygg og ikke greier aa dekke til uren hud. Da graater hun og blir hjemme – faar daarlig samvittighet osv – en ond sirkel. Naa har hun faatt antibitoika faar aa hjelpe paa dette av en hudlege, men det er jo ikke gjort paa noen dager selvsgat. Det er rart og se hvordan selvbildet hennes brytes ned av dette kviseproblemet. Dette er jo noen vi selvsgat maa komme over, staa ved hennes side osv – men det er vondt og se at hun har det vondt.
Ha en god tur paa hytta og nyt solnedgangen- litt fysisk trim er viktig baade for hode og for kropp. Hils til Chineko
Vh BE
From: Walter Madsen [mailto:kgmkt436@ybb.ne.jp]
Sent: Tuesday, February 02, 2016 4:22 AM
To: Madsen, Bjørn-Erik
Subject: Fwd: Litt av hvert.
Videresendt melding:
Fra: Walter Madsen
Emne: Re: Litt av hvert.
Dato: 2. februar 2016 11:00:46 AM GMT+9
Til: Elsa Hamran
Kjeare Elsa og Bjorn
Ja,du har rett Elsa,dette er en vanskelig sykdom, en sykdom som er verre for de nearmeste enn for den syke selv,har jeg lest en plass. Sykdommen forer ofte til karakterforandringer, den syke kan bli vanskelig og ha med og gjore searlig for de nearmeste, det er en del av sykdommen, og du maa ikke ta deg near av det. Ingen tilfeller er like, de er alle vanskelige, og jeg tror meget vanskelig for paarorende, og det er de som ofte trenger hjelp, mere enn pasienten.
Det forskes mye paa hva som er best for pasienten. Det er ingen som sier at samvearet med familien er det viktigste, derimot kan de trives godt sammen med andre i samme situasjon.
I Holland har de laget egne smaa byer spesielt for folk med Demancia/Altzheimer, og det har blitt forsokt
i andre land ogsaa med positivt resulutat. Like barn leker best, sies det.
Dette er selvsagt forst og fremst for de som faar sykdommen i tidlig alder og er fysisk sterke, for Bjorn er det verre da almenhelsen er daarlig, og han har som meg naadd, eller pasert det som er gjennomsnitt alder for de som bor i Norge. En lege sa det til meg her, du har levet lengre enn gjennomsnitt, og i din alder er det ikke saa mye vi kan gjore.
Det er fakta vi bare maa akseptere, og saa bare glede oss over det som har veart, og glede seg over og se slekten fortsetter. Alt blir ikke saa lett for de heller, men de har mange gode dager og se frem til. Maatte de bare bruke muligheten.
Tror du med god samvittighet kan redusere antall besok hos Bjorn, du kan trenge og hvile, og du vil gi Bjorn en mulighet til og savne deg. Hver dag kan bli for mye, det er noe dere alle bor tenke over.
Jeg kan fortelle deg en ting Elsa, og det er at det er fordeler ogsaa ved aa veare 90. Du kan skrive og si hva du vil, ingen tar deg alvorlig, og den muligheten benytter jeg.
Ha en fin dag,og hils saa mye til Bjorn og de andre.
Mvh. Walter og Chineko.