Veterinærinstituttet venter på prøvesvar fra EUs referanselaboratorium i England for å få bekreftet eller avkreftet om en avlivet ku hadde BSE (kugalskap). Disse prøvesvarene kommer tidligst i midten av neste uke (uke 5).
Fakta om BSE
•
Kugalskap kalles også bovin spongiform encefalopati (BSE). Sykdommen smitter flere dyrearter og i sjeldne tilfeller også mennesker. BSE ble påvist for første gang i Storbritannia i 1986, men har aldri vært påvist i Norge.
•
Årsaken til sykdommen er at storfe via fôret får i seg en spesiell type proteiner som kalles prioner. Smittestoffet brytes ikke ned i kroppen og samler seg i sentralnervesystemet. Det tar lang tid, vanligvis mellom fire og syv år fra et storfe utsettes for smittestoffet, fram til sykdommen utvikles.
•
Hos mennesker som har spist kjøtt fra storfe med BSE kan det utvikles en sykdom som kalles Creutzfeldt Jakob (vCJD). Denne sykdommen har forekommet nesten bare i Storbritannia.
•
BSE kan overføres til mennesker gjennom kjøttprodukter. Dette er grunnen til at alle deler av storfeslakt som kan inneholde BSE-smitte blir rutinemessig fjernet på slakteriet, og sendt til destruksjon. Sånn sikrer vi at smitten ikke kommer inn i maten vår,
•
Det er etablert en rekke overvåkings- og kontrolltiltak for å hindre smitteoverføring til mennesker og dyr. Disse tiltakene har hatt god effekt og forekomsten av sykdommen har sunket betraktelig.
•
BSE er en såkalt B-sykdom og mistanke om sykdommen skal meldes til Mattilsynet.
Tirsdag 20. januar meldte Veterinærinstituttet om et mistenkt tilfelle av BSE (kugalskap), etter at hjerneprøver tatt i forbindelse med et overvåkningsprogram var positiv for BSE i innledende tester.
Den endelige diagnosen stilles av EUs referanselaboratorium i England ved første gangs påvisning. Blir diagnosen bekreftet, vil man trolig også få svar på om dette er et klassisk eller atypisk tilfelle av BSE.
Svaret på disse testene kommer tidligst i midten av neste uke, altså noe senere enn tidligere antydet.
Mattilsynet opprettholder rutinemessig beredskap og gjennomfører nødvendige tiltak. Blant annet kartlegges forhold rundt dyret. Besetningen er pålagt rutinemessige restriksjoner, noe som innebærer at ingen dyr kan komme inn eller ut av gården
Gjennomgang av historikk i besetningen hvor den mistenkt smittede kua kommer fra, gjør at det er fattet "føre var"-tiltak overfor ytterligere fire dyr. Disse dyrene er lokalisert og flyttes ikke fra sine besetninger før endelig diagnose er avklart.
Det er svært liten grunn til å anta at disse dyrene er smittet. Dyrene kommer under "føre var"- tiltak da de i løpet av livet har hatt nærhet til kua som er mistenkt smittet. Dyr som kommer under en slik risikovurdering er enten direkte avkom etter kua eller født på samme sted, i en periode på ett år før og etter at kua selv ble født.
Den mistenkt smittede kua var 15 år da den ble avlivet, og det er således få dyr igjen som har hatt slik nærhet.
Mattilsynet regner risikoen for å finne smitte hos disse dyrene som svært liten, men det er likevel riktig å vurdere en slik situasjon ut fra et føre-var-prinsipp. Mattilsynet anser det derfor riktig å inkludere de fire dyrene i de tiltakene som blir vurdert.
Besetningene befinner seg i Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Oppland. Mattilsynet kommer ikke til å gi mer detaljerte opplysninger om beliggenhet.
- BSE smitter ikke fra dyr til dyr. Det er heller ingen grunn til å være bekymret for å innta kjøtt eller melk. Denne kua ble destruert og ingen deler av kua ble sendt til slakteri. Det er også generelle rutiner i forbindelse med slakt, og de delene av dyr som kan inneholde smitte blir alltid tatt ut og sendt til destruksjon. Dermed er det heller ingen fare for smitte gjennom mat, sier Solfrid Åmdal, seksjonssjef i Mattilsynet