Interessant dette med Krigsseilere og krigshistorie. Denne onkelen deres som ble torpedert tre ganger under 1 verdenskrig har jeg ikke hørt om før. Takk for det. Familiehistorikken blir rikere med dette onkel. Dette med redernes taktiske oppførsel og litt for gode forsikringsordninger under 2 verdenskrig har jeg lest om- ikke bra og prinsippielt betenkelig – ikke minst naar man kan mistenke flere av de for aa spekulere med menneskeliv . Helt forkastelig egentlig.
Vh BE
From: Walter Madsen [mailto:kgmkt436@ybb.ne.jp]
Sent: Tuesday, February 02, 2016 8:11 AM
To: Madsen, Bjørn-Erik
Subject: Fwd: krigsseilerregisteret.no
Videresendt melding:
Fra: Walter Madsen
Emne: Re: krigsseilerregisteret.no
Dato: 2. februar 2016 04:10:01 PM GMT+9
Til: Karl Johan Madsen
Hei KJ og Reidun
Jo,jeg fulgte med paa hopprennet. Forst paa Radio fra NRK.,siden saa jeg det paa NHK TV.,og til slutt saa jeg bilde fra Pallen paa dagsnytt, med bilde av en mann, Kasai, de to andre var visket bort.
Dette med negative renter kan bli intresant, men vil sikker slaa ut forskjellig i de forskjellige land.
Japan regnes som et land med Vestlig okonomi, det er det ikke, og der taler jeg alle okonomer mitt i mot,men jeg har rett, kanskje noen faa andre forstaar det samme, men ikke mange. Kanskje de vil vokne opp naar de finner ut at eierne av verdens storste companier sitter i Tokyo, aksjene kjopt av yen produsert i Japan, av resirkulert papir. Noen blir til slutt sittende med svarteper, og det blir ikke japen, de har byttet ut Yen med USD.
Sjomenn var den forste gruppen alminnelige lonnsmottakere som fik pensjon, utenom embededsverket som selvsagt hadde sikret seg selv. Forst politikerne, saa Prestene, og resten av embedsverket.
For sjofolk var det ikke 2 uker paa, og 3 uker av, men 3 aar paa, og kanskje noen uker av, mens de sokte etter ny hyre. Det var ingen fast ansettelse i Rederiene, de viste de ville finne de folkene de trengte, naar behovet oppsto. Tusenvis av sjofolk betalte med sitt liv i forste Verdenskrig, og jobberne av Bor Borson typen tjente store penger, mens sjofolkene fikk lite eller ingen ting. For hvert skip som ble torpedert, tjente
Rederne millioner, da skipene var overforsikret, og i mange tilfeller var reisens formaal og bli torpedert.
Min onkel ble torpedert 3 ganger under forste Verdenskrig, og var da siste krigen brot ut maskinsjef paa hvalkokeriet Suderoy fra Haugesund. Men siden han var torpedert 3 ganger i forste, ble han fritatt for aa seile under andre Verdenskrig, og jobbet for Nortraship i Cannade under hele krigen. Da han kom hjem etter krigen, var han Dockmaster paa Haugesund Dock. Han hadde en sonn ved navn Oystein, som ble utdannet skipsingenior i Scottland etter krigen. Han jobbet en tid i Singapore, giftet seg, men tror ikke de har barn.
Silset slekten fortsatte med Per og Dag paa Voksenkollen, Naas familien og Malmoya. Her i Japan vil et norsk hus i et par hundre aar staa som et minne over den siste Viking fra Silset.
Staten paala Redriene under forste verdenskrig og opprette et fond for kjemlose sjofolk. Fondet ble betalt som en avgift paa forsikringssummen som ble utbetalt, ogsaa kaldt Kullfondet, eller kolafondet.
Sjomannshjemmet i Stavern ble bygget av dette fondet, og resten av historien tror jeg du kjenner.
Under siste krig, ble hyrene for norske sjofolk redusert til samme nivaa som for britiske sjofolk, belopet ble satt inn paa et fond,som selvsagt var sjofolkenes eiendom. Det saakaldte Northraship Fondet.
Staten stjal dette fondet etter krigen, og noe av pengene dannet grunnfondet i Sjomannspensjonen.
Ca.30 aar senere bekreftet hoyesterett at Den norske stat under Gerhardsen hadde stjaalet krigsseilernes penger, men da var de fleste rettighetshaverne allerede dode. Om din far fikk noen erstatning vet jeg ikke. Du kan sikkert Google deg frem til mere fakta, men dette er slik jeg husker saken.
Sjomannspensjonen ble opprettet like etter krigen,og vi begynte og betale inn. Sjomannen,Rederiet og Staten betalte inn 1/3 hver, som ogsaa inkluderte enkepensjon. Pensjonsalder 60 aar, nu er den 67 og kommer under folketrygden. Seiletid var 150mnd.,for aa faa minstepensjon, og 350 for max. De som hadde seiletid under krigen fikk dobbel tid, dvs.,vi fikk 2mnd pensjonstid for hver maaned seilt.
Krigen til sjos ble forst erkleart over etter japansk kapitulasjon i August 1945, men siden alle hav var fulle av miner, og baater fortsatte og bli sprengt i luften ble havene regnet som krigssone frem til 1946.
Siden jeg begynte paa hvalfangst i Mai 1945.,ble jeg krigsseiler ut aaret, og i tillegg til folkepensjonen faar jeg krigspensjon paa kr:748 p/m. Dette er gjort for at byraakratiet skal ha noe og gjore. Man kunne oppheve sjomannspensjonen ved lov, og ta den inn i folketrygden, men de kan ikke si opp admistrasjonen, den maa do en naturlig dod, og det tar sin