Labienus utstrålte en smittende krigerånd. I tilleg
g var han sikker på at Caesar hadde de
svakeste kortene.
Labienum secum habet non dubitantem de imbecillitat
e Caesaris
copiarum, cuius adventu Gnaeus noster multo animi p
lus habet.
(Cic. Ad Att. VII.XVI)
Han [Pompeius] har med seg Labienus som er uten tvi
l angående
skrøpeligheten av Caesars hær, hans [Labienus] anko
mst har gitt
mer mot til vår Gnaeus [Pompeius].
Cicero gav et inntrykk av at Labienus fikk en varm
velkomst og en umiddelbar posisjon i
Pompeius indre sirkel, men dette endret seg raskt.
Etter disse første dagene
233
falt Labienus
helt ut av Ciceros brev. Han dukket kun opp i et br
ev i midten av februar, men da kun som en
brikke i en syrlig kommentar om Pompeius’ åpenbare
tvil og tilbakeholdenhet.