Labienus’ historie har vist oss at militærlivet var
en god karrierevei for en
homo novus
som
ikke hadde de retoriske evnene som skulle til for å
kunne lykkes ene og alene i politikken.
Dersom Labienus hadde forblitt lojal, hadde han bli
tt valgt til
consul
via Caesars forbindelser.
Dersom Pompeius Magnus hadde vunnet borgerkrigen vi
lle også veien til
consul
-embetet
vært innen Labienus’ rekkevidde. På mange måter har
vi i Labienus Ciceros rake motsetning.
Cicero kom også til Roma som
homo novus
, men han hadde alt sitt talent i snakketøyet. Han
holdt også militærtitler, men han var omtrent like
talentfull der som Labienus var i rettssalen.
Labienus hadde sørget for at dørene til politisk ma
kt var åpne for han gjennom sitt strategiske
og taktiske geni, men tok en avgjørelse som i etter
tiden viste seg katastrofal.
Labienus’ metode for å gjøre karriere hadde vært de
n tradisjonelle. Han gikk tidlig inn i
militæret og knyttet seg der til sterke menn. Han b
enyttet mulighetene han fikk gjennom disse
kontaktene til å oppnå de lavere embetene. Senere b
rukte han sine egenskaper til skaffe seg et
ry og rikdom. Han hadde alle muligheter til å nå re
publikkens høyeste maktposisjon. Hans
historie viser hvor stor vekt en militærkarriere bl
e gitt i republikkens siste tid, og at dette
kunne være en effektiv måte for
homines novi
å nå til topps både sosialt og politisk.