69
enn skjebnen skjenket han. Resten av legatene sverg
et den samme
eden, militærtribunene og centurionene fulgte etter
, og hele hæren
sverget også det samme.
Labienus hadde foreløpig mistet mer enn han hadde t
jent på å bytte side. Han hadde fått en
varm velkomst, men var nå nesten glemt. Optimatene
og Pompeius så ikke lenger på han som
en viktig person, det var andre som fremstod som vi
ktigere.
237
Labienus måtte kjempe for å
bli lagt merke til av de rette menneskene. Da en mu
lighet som denne bød seg, lot ikke
opportunisten Labienus den gå fra seg. Han håpet at
ved å vise seg som et forbilde for både
offiserer og soldater, samt å sverge absolutt lojal
itet, ville Pompeius’ tillit bli bedre. Dermed
kunne han få den statusen han ønsket. En tale av de
nne typen blir ofte fremstilt i antikke
kilder som en effektiv metode for å øke en hærs mor
al.
238
En
imperator
ville tale til hæren og
minne dem på tidligere seire, hva de kjempet for og
at de hadde gudene på sin side.