Hon spør om hon får treffe han en gang til,
Han sier at nå må du vere snill
Hon vet han gjør som konen vil
Hon hører ikkje lenger på,
Men tenker på den gangen da de elsket under himmelblå
Og hon forstår, at det var hans begjær
Som flammet opp en sommer og som slukner her
Han sier febrilsk at han må gå,
Hon sitter taus, han legger på,
Og alle tanker går i stå